Nord universitet og praksisbarnehagane er likeverdige samarbeidspartnarar og har eit felles ansvar for innhald, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjonen i praksisopplæringa.
Felles informasjon som er aktuell for både studentar, praksislærarar og styrarar, finn du på studentsida for praksis i barnehagelærerutdanninga.
I samarbeidsavtalen mellom den enkelte eigar og Nord universitet blir det gjort greie for ansvarsforhold i praksisopplæringa. Her finn de informasjon om dei ulike rollene og ansvaret i samarbeidet.
Praksisbarnehagane forpliktar seg til å gi studenten opplæring i samsvar med dei til kvar tid gjeldande rammene og retningslinjer fastsett i:
- Rammeplan for barnehagen, innhald og oppgåver, 2017
- Lov om universitet og høgskular, 2005
- Forskrift om rammeplan for barnehagelærarutdanninga, 2012
- Nasjonale retningslinjer for barnehagelærarutdanning, 2018
- Forskrift om skikkethetsvurdering i høgare utdanning, 2016
- Gjeldande studieplanar (søk opp det aktuelle studiet)
Styrar/dagleg leiar
Styrar/dagleg leiar i barnehagen skal vera kontaktpersonen til universitetet og ta ansvar for at praksislærarar får nødvendig informasjon.
Dagleg leiar/styrars ansvar:
- Være arbeidsgivars representant og studentens næraste leiar under praksisopplæringa.
- Implementera praksisopplæring som ein del av årsplanen til barnehagen.
- Formulera eit dokument om praksisgjennomføring i barnehagen. Dokumentet bør innehalda generell informasjon om barnehagen, rutinar og rollefordeling. Dokumentet bør visa korleis ein sikrar at heile barnehagen blir involvert i gjennomføringa av praksis. Dokumentet skal sikra læringa til studentane i praksis.
- Førebu barnehagen på praksisåret som kjem gjennom å informera personalet tidleg på hausten.
- Stille med kvalifiserte barnehagelærarar til praksislærarfunksjonane, og sørgja for at barnehagen har ei intern vikarordning dersom ein praksislærar blir fråverande.
- Sjå til at praksisopplæringa går føre seg etter gjeldande rammer som er sette for praksisopplæring.
- Følgja opp at praksislærar utfører arbeidet med praksisopplæring i samsvar med gjeldande styringsdokument, under dette godkjenning av praksisvurderingar.
- Sjå til at praksislærarar får nødvendig rettleiarkompetanse i samarbeid med barnehageeigar og vera ansvarleg for gjennomføringa av praksisopplæringa medan studenten er i barnehagen.
- Å leggja til rette for at praksislærarar deltek på samarbeidsmøte i samband med praksis ved Nord universitet.
- Være fagleg støtte for praksislærarar ved skikkethetsvurdering av studentar.
- At studentane får innsikt i den faglege profilen til barnehagen, oppbygging, organisering, administrasjon og leiing.
- Følgja opp evaluering av praksis i samarbeid med Nord universitet.
- Delta på møter Nord universitet kallar inn til.
- Senda inn refusjonskrav til praksisadministrasjonen innan fastsett frist.
Praksislærar
Praksislærars hovudoppgåve i praksisopplæringa er fagleg, didaktisk og pedagogisk rettleiing og vurdering av kunnskapane, ferdigheitene og den generelle kompetansen til studenten.
Praksislærars ansvar:
- Setja seg inn i studieplanen til barnehagelærarutdanninga, emneplanar, praksishandbok og planar for praksis.
- Setja seg inn i studieplan og emneskildringa for aktuell praksisperiode.
- Førebu seg til praksis ved å halda seg fagleg oppdatert, setja seg inn i praksisoppgåvene og delta på obligatorisk praksisseminar.
- Setja seg inn i prosedyrar ved «tvil om bestått praksis».
- Gjennomføra skikkethetsvurdering av studentar.
- Plikter å stilla på møte som omhandlar praksis, i barnehagen, på campus og digitalt som Nord universitet kallar inn til.
- Rettleiing av student og gi tilbakemelding på oppgåver i praksis og dessutan gi studentar kontinuerleg uformell vurdering gjennom heile praksisperioden.
- Melde frå om fråværet til studenten til praksisadministrasjonen.
- Leggja til rette for at studenten kan delta på kvardagsaktivitetar i barnehagen.
- Leia rettleiingsmøte i barnehagen.
- Kontakta praksisadministrasjon dersom sluttvurdering blir forseinka.
- Ta vidareutdanning i rettleiing, minimum 30 stp. dersom ein ikkje har gjennomført dette.
Nord universitet
I studieprogrammet Bachelor barnehagelærarutdanning blir det beskrive korleis praksisopplæringa skal gå føre seg. Nord universitet har det overordna ansvaret med å sjå til at praksisopplæringa er i tråd med gjeldande studieplanar.
Praksisadministrasjonen ansvar:
- Utarbeida årlege, oppdaterte praksiskalendrar med oversikt over praksisperiodar og møtepunkt mellom student, praksisfelt og Nord universitet.
- Fordela og plassera studentar i praksisbarnehagane.
- Behandle søknader om tilrettelegging i praksis.
- Behandle godtgjering til praksisbarnehagar og praksislærarar
- Organisere praksis ved tilretteleggingar og ny praksis ved ikkje bestått praksis.
- Kalla inn til praksisseminar i tilknyting til alle praksisperiodane og inviterer til fagdagar.
- Sjå til at alle studentar som startar i praksis har gyldig politiattest.
- Leggja til rette at nye praksislærarar og styrer/dagleg leiar får nødvendig opplæring og tilgangar til Canvas.
- Registrera sensur
- Praksisadministrasjonen kan kontaktast ved spørsmål om Canvas og fråvær.
Praksisleiars ansvar:
- Planleggja, koordinera og leia praksisseminar som blir gjennomført før kvar praksisperiode saman med emneansvarlege.
- Utarbeida og revidera praksisoppgåver i samarbeid med emneansvarlege.
- Koordinera praksisoppfølging av studentar i praksis saman med trinnkoordinator og emneansvarlege.
- Bidra til kompetanseutvikling i det enkelte KO saman med emneansvarleg.
- Bidra i oppfølging og rettleiing av studentar og praksislærarar i praksis ved behov.
- Følgja opp varsel om fare for ikkje bestått praksis og ved ikkje bestått praksis.
- Samarbeide med praksislærar og styrer/dagleg leiar om skikkethetsvurdering av studentar.
- Bidra til evaluering og utvikling av praksis.
- Leia og gjennomføra evalueringsmøte og samarbeidsmøte med styrarar, praksislærarar og studentar.
- Leggja til rette for at nye praksislærarar får opplæring i rutinar for praksis ved Nord universitet.
- Kontaktpersonen til praksisfeltet i samband med studentar i praksis.
Faglærars ansvar:
- Gjera seg kjend med emneskildringar for det aktuelle praksisemnet.
- Faglærars undervisning og faglege arbeid skal knytast til praksis og læringsutbytteskildringar for det enkelte kunnskapsområdet.
- Delta i førebuing til praksis, i praksisseminaret og i oppfølging av studentar i barnehage etter tildelt praksisressurs.
- Gjera seg kjend med arbeidet til studenten i *Canvas og gjennomføra rettleiingsmøte i barnehagen i praksisperioden.
- Kontakta fagleg leiar for praksis dersom studentar tek kontakt om praksisrelaterte spørsmål og problemstillingar.
Studieprogramansvarleg og faggruppeleiars ansvar:
- Har overordna fagleg ansvar for samanheng, heilskap og progresjon i utdanninga.
- Skal samarbeida med fagleg og administrativt ansvarlege for praksis.
Nord universitet bruker læringsplattforma Canvas. Plattforma blir også brukt av praksislærarar for å kommunisera med studentar. Som praksislærar vil du få tilgang til og opplæring i Canvas. Her finn du meir informasjon om opplæring i Canvas.
Samarbeidsavtalar på eigarnivå
Formålet med samarbeidsavtalen er å sikra tilstrekkeleg kapasitet på praksisplassar til studentar ved barnehagelærarutdanningane på Nord universitet.
Fireårige samarbeidsavtalar med praksisbarnehagar
Nord universitet inngår fireårige avtalar med praksisbarnehagar i Nordland og Trøndelag. Formålet med avtalane er å sikra god kvalitet på praksisopplæringa. Samarbeidsavtalen skal bidra til tydeleg ansvarsfordeling mellom involverte partar og tett samarbeid mellom Nord universitet og praksisbarnehagane.
Styre i barnehagen gir beskjed om talet på studentar dei kan ta imot og dessutan talet på praksislærarar dei har tilgjengelege, ein gong i året, gjennom å svara på eit nettskjema tilsendt frå praksiskoordinator ved barnehagelærarutdanninga.
Eittårige samarbeidsavtalar med praksisbarnehagar
Nord universitet inngår eittårige avtalar med praksisbarnehagar ved behov.
Lønn og refusjon
Praksisbarnehagen får godtgjering for å ta imot og rettleia studentar i praksis ut frå fastsette satsar. Godtgjeringa omfattar rettleiing av studentar i praksisperiodane, førebuingar og etterarbeid og dessutan møteverksemd i samband med praksisperiodane, kompetanseutvikling og generelt samarbeid med Nord universitet.
Dersom studenten av ulike grunnar (sluttar/permisjon/sjukdom mm) ikkje skal gjennomføre praksis i den avtalte perioden, gjeld ei oppseiingstid på 1 – ein månad. Praksislærar og styrarar får då grunngodtgjering. Alternativt kan det tildelast ny student.
Satsar for godtgjering til praksislærarar og styrarar knytte til barnehagelærarutdanninga
- Ein student: Kr. 970 per veke
- To studentar: Kr. 1665 per veke
- Styrargodtgjøring: Kr. 620 per veke med studentar
- Tillegg i barnehagar utan pensjonsordning: 10 prosent av refusjonskravet
- 30 studiepoeng rettleiingspedagogikk eller meir: Kr. 1550 per halvår
Informasjon om refusjonskrav
Styrer/dagleg leiar i barnehagen fyller ut eit refusjonskrav og sender det til praksis@nord.no for godkjenning. Du får tilsendt mal for refusjonskrav frå praksiskoordinator.
Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning er ei moglegheit for studentar som arbeider i ein barnehage i minimum 20 % fast stilling.
Barnehagar som vel å inngå ABLU-samarbeid med Nord universitet, vil få tilbod om kompetanseheving i personalgruppa, frikjøp av mentor til rettleiing, samt tett oppfølging frå universitetet gjennom heile utdanningsløpet.
Studentrolla
ABLU-studentar får ein unik moglegheit til å kombinere arbeid og studiar. Dei får fagleg rettleiing av ein mentor i eigen barnehage og kan bruke arbeidsplassen som læringsarena gjennom heile studietida – ikkje berre i praksisperiodane. Dette gir studentane verdifull erfaring og støtte i eit kjent miljø, samstundes som dei utviklar seg som profesjonsutøvarar med tett oppfølging frå mentor og Nord universitet.
Mentorrolla
Når ein barnehage inngår samarbeid om ABLU-ordninga ved barnehagelærarutdanninga ved Nord universitet, forpliktar barnehagen seg til å stille med ein mentor for studenten i heile utdanningsperioden på fire år.
Ein mentor er ei støtte på vegen frå å vere assistent/fagarbeidar til å bli barnehagelærar og skal knyte studentens læringsprosess til arbeidet i barnehagen. Mentoren i studentens barnehage skal vere ein rettleiar og bidra til å støtte opp om studentens læringssituasjon på eigen arbeidsplass.
Mentor kan òg fungere som praksislærar for studenten i praksisperiodane på eigen arbeidsplass, men dette er ikkje eit krav.
Studentar som jobbar i barnehage ved studiestart, kan ha praksis i eigen barnehage i opp til 50 dagar.
Det er fastsette periodar for gjennomføring av praksis på eigen arbeidsplass og det ligg føre eigne kriterium for gjennomføring og oppfølging av student i praksis. Praksisperiodar må gjennomførast i tidsrom fastsett av Nord universitet og kan i all hovudsak ikkje bli flytta på eller bli forskovne.
Student og styrar/dagleg leiar må registrera ønske om praksis på eigen arbeidsplass i eit nettskjema.
Kriterium for gjennomføring av praksis på eigen arbeidsplass:
Barnehagen må inngå samarbeidsavtale med Nord universitet om å bli praksisbarnehage.
Styrer / dagleg leiar og praksislærar forpliktar seg til å delta på eigne dialogmøte med praksisleiar og praksiskoordinator.
Styre / dagleg leiar er ansvarleg for å leggja til rette for studenten i praksisperioden slik at studentrolla blir vareteken ved å:
- Sjå til at studenten blir følgt opp av ein praksislærar med barnehagelærarutdanning gjennom heile perioden.
- Leggja til rette for at praksisperioden kan gjennomførast ved ordinær gjennomføring.
- Setja inn vikar for den tilsette som har praksis på eigen arbeidsplass i heile praksisperioden.
- Informera anna personale på avdelinga studenten har praksis på slik at studentrolla blir vareteken.
Praksislærar set seg inn i informasjon og retningslinjer om praksis.
Periodar for gjennomføring av praksis på eigen arbeidsplass
Periodar for praksis i eigen barnehage for studentar som startar hausten 2026:
- 2. år haust og vår (40 dagar)
- 4. år haust (10 dagar)
Periodar for praksis i eigen barnehage for studentar i studieløp (til og med kull 2025):
- 1. år haust og vår (25 dagar)
- 3. år vår (15 dagar)
- 4. år haust (10 dagar)
Studentar som skadar seg i praksis har normalt same rettar som tilsette i praksisbarnehagen og skal vere dekt av praksisplassen si yrkesskadeforsikring. Det er viktig at Nord universitet får melding dersom ein student skadar seg i ein praksisperiode, og at praksisbarnehagen følgjer rutinar knytt til skademelding til NAV når ein student i praksis blir påført skade som kan gi rett til yrkesskadedekning. Det vises til lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 og lov om skadeserstatning av 13. juni 1969, som omhandlar forsikring av studentar i praksis.
UHR-rådet har fått utarbeidd følgjande dokument: «Rettleiing: Forsikrings- og erstatningsrettslege spørsmål vedrørande studentar i universitets- og høgskulesektoren» av 23. april 2012.
Lenke til lov om yrkesskadeforsikring: Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) - Lovdata
Fyll ut søknadsskjema om å bli praksisbarnehage (Nettskjema) så blir de kontakta av praksiskoordinator ved barnehagelærerutdanninga.
Under praksis
Praksislærar har ansvar for at studenten får minimum to timar formell rettleiing per veke i løpet av praksisperioden. Dersom praksislærar har to studentar frå same kull har studentane krav på til saman tre timar rettleiing per veke. Rettleiing ved fleire studentar i same barnehage kan gjennomførast eksempelvis ein time rettleiing individuelt for kvar student og ei fellesrettleiing per veke. Studentane kan gjerne få erfaring med grupperettleiing i løpet av perioden. Det er viktig at det blir sett av tid til rettleiing kvar veke.
Det krevst at både student og praksislærar er godt førebudd til rettleiingssamtalen. Gjennom studieløpet skal studenten øva seg på å bidra med rettleiingsgrunnlag, jf. studieprogresjon. Rettleiingsgrunnlag blir levert etter avtale med praksislærar, munnleg eller skriftleg. Ved å ta utgangspunkt i rettleiingsgrunnlaget til studenten, skal praksislærar hjelpa studenten til å reflektera rundt eigen praksis.
Dersom praksislærar opplever at det trengst meir enn to timar rettleiing per veke kan praksislærar senda ein søknad om behov for fleire rettleiingstimar med kort grunngiving på e-post til praksisadministrasjonen: praksis@nord.no. Søknaden må sendast i inneverande praksisperiode og ikkje i etterkant.
Praksis kan berre godkjennast dersom studenten har 100 prosent oppmøte (jf. Nasjonale retningslinjer for BLU)
Dersom studenten har fråvær i praksisperioden, skal det givast beskjed til praksiskoordinator om talet på fråværsdagar og dessutan for å gjera ein avtale om gjennomføring av restpraksis. Fråvær over tre dagar må dokumenterast med legeerklæring eller dokumentasjon frå annan sakkunnig. Restpraksis blir berre gitt studentar med gyldig fråvær. Studentar med ugyldig fråvær vil ikkje få bestått praksis.
Ta kontakt med praksiskoordinator snarast dersom:
- Studenten har ugyldig fråvær/ ikkje møter opp/ ikkje gir beskjed.
- Studenten har mykje fråvær i praksisperioden.
Ved stort fråvær skal praksisleiar i samråd med praksislærar vurdera om praksisperioden må takast igjen i sin heilskap. Studenten skal som hovudregel levera alle oppgåver innan gitt frist, også når studenten har fråvær i praksisperioden. Eventuelle unntak blir berre gjorde i samråd mellom praksislærar og praksisleiar før innleveringsfristen. Studentar som ikkje leverer oppgåver innan gitt frist vil ikkje få bestått praksis.
Dersom praksislærar har meir enn 20 prosent fråvær i praksisperioden skal styrar sørgja for at studenten blir vareteken og blir følgd opp i praksisperioden.
Løpande skikkethetsvurdering av alle studentar skal gå føre seg gjennom heile studiet og skal inngå i ei heilskapsvurdering av dei teoretiske og praktiske føresetnadene til studenten for å kunna fungera i yrket. Kriterium for skikkethetsvurdering kan du lesa meir om her.
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er ei løpande vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene til studenten for å fungera i kommande yrke. Ved grunngitt tvil om skikkethet skal det setjast i verk ein særskild skikkethetsvurdering.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjera om ein student utgjer ein mogleg fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettar eller tryggleik til dei pasientane, brukarar, barnehagebarn, elevar, dyr, klientar, dyreeigarar eller andre studenten vil komma i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøving.
Løpande skikkethetsvurdering skal gjennomførast gjennom heile studiet og vurderast både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Viss det er grunngitt tvil om ein students skikkethet, skal det gjennomførast ein særskild skikkethetsvurdering. Dette skal nyttast i spesielle tilfelle når andre formelle og uformelle verkemiddel undervegs i studiet ikkje har avhjelpt situasjonen.
Tvilmelding og eDialog
Du fyller inn skjema om tvilmelding (word-dokument). Tvilmeldinga blir send via eDialog.
NB: Hugs å haka av for sensitiv informasjon. I emnefeltet for e-dialog må det stå tvilmelding, og ikkje namnet på studenten.
Ved spørsmål om utfylling ta kontakt med skikkethetsansvarlig.
Viss det er grunngitt tvil om studenten er skikka, skal det gjennomførast ein særskild skikkethetsvurdering.
Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om ein student er skikka for yrket må praksislærar ta kontakt med praksisleiar. Skikkethetsansvarleg for skikkethet kan gi rettleiing og råd i situasjonen. Kontaktinformasjon finn du på informasjonssida om skikkethet i utdanninga på Nord universitets nettsider. Du kan lesa meir om skikkethetsvurdering her.
Dersom det oppstår bekymring eller tvil om studenten kan bestå praksis, skal praksislærar ta kontakt med praksisleiar ved Nord universitet.
Ved bekymring skal det setjast i verk konkrete tiltak så tidleg som mogleg som kan bidra til at studenten innfrir progresjonskrava:
- Praksislærar kan søkja om ekstra timar til rettleiing ved å senda e-post til praksiskoordinator med førespurnad.
- Praksislærar informerer Nord universitet med ein gong bekymringa oppstår.
- Praksislærar må ta eit møte med studenten med ein gong det oppstår tvil om at studenten kan bestå praksis og gjera studenten klar over kva som må forbetrast for at studenten skal kunna bestå. Praksisleiar skal også delta på dette møtet.
- Det blir fylt ut ei skriftleg melding om fare for ikkje bestått i samråd med praksisleiar som skal signerast av student og praksislærar og blir send til Nord universitet gjennom e-dialog. For melding om fare for ikkje bestått praksis finn du i Canvas-rommet for den aktuelle praksisperioden.
- Måla for studenten må knytast opp mot læringsutbytteskildringane for aktuell praksisperiode.
- Måla må vera tydelege og gjennomførbare slik at studenten får høve til å bestå praksis gjennom å arbeida med måla som er sette.
- Det er viktig at samtalar med studenten om fare for ikkje bestått praksis blir dokumentert.
Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/åtferd som openbert ikkje gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikkje bestått sjølv om førre tvilmelding ikkje er gitt. Praksislærar må ta slike forhold opp med studenten så fort som mogleg, og kontakta fagleg leiar for praksis ved barnehagelærarutdanninga ved Nord universitet.
Døme på slike handlingar kan vera:
- At studenten bryt teieplikta
- At studenten viser mykje svikt i fagleg skjønn
- At studenten medvite lèt vere å følgja rettleiing frå praksisrettleiar
Etter praksis
Det skal vera to sensorar som vurderer studenten i eit praksisemne j.f.§ 11-7. i Lov om universiteter og høyskoler.
Sensorane vil vera praksislærar i praksisbarnehagen, og praksisleiar ved Nord universitet. Sensorane har felles ansvar for den endelege vurderinga av praksisen til studenten.
Sluttvurderinga tek utgangspunkt i vurderingskriteria for praksis, og skal beskriva måloppnåinga og progresjonen til studenten. Praksislærar leverer sluttvurdering med forslag til vurdering; bestått/ ikkje bestått i *Canvas, helst i Pdf-format. Forslaget til vurdering bestått/ikkje bestått blir fastsett på grunnlag av kvalifisert, fagleg skjønn. Endeleg vurdering blir publisert for studenten i Studentweb.
Vurderinga skal vera heilskapleg og læringsutbytteskildringane for perioden skal liggja til grunn. Dersom du har spørsmål rundt vurdering kan du ta kontakt med praksisleiar.
Midtvegsvurdering
- Dersom praksisperioden er lengre enn ti dagar skal det gjennomførast ein midtvegsvurdering.
- Praksislærar har ansvar for at det blir gjennomført ein individuell midtvegsvurdering.
- Midtveisvurderinga skal vera skriftleg jf. mal for *midtvegsvurdering og leverast i Canvas. Mal ligg i *Canvasrommet for den aktuelle praksisperioden.
- Midtvegsvurderinga skal innehalda ei fagleg vurdering av kunnskapen og ferdigheitene til studenten hittil i praksisperioden, og dessutan leggja føringar for vidare arbeid i siste del av praksisperioden.
- Midtvegsvurderinga er eit verktøy for å sikra progresjonen til studenten i arbeidet mot å oppnå læringsutbytta for inneverande praksisperiode og for å gi ein peikepinn på kva som må arbeidast meir med i siste del av praksisperioden.
- Midtvegsvurdering blir gjennomgått munnleg med studenten i rettleiing.
Sluttvurdering
- Praksislærar og praksisleiar vurderer gjennomføringa til studenten av praksis til bestått/ikkje bestått.
- Sluttvurderinga skal skriftliggjøres jf. mal for sluttvurdering og blir levert i Canvas til gjeldande frist (to veker etter enda praksisperiode). Mal ligg i Canvasrommet for den aktuelle praksisperioden.
- Sluttvurderinga skal ikkje leverast før alle oppgåvene til studenten er leverte og vurderte i Canvas og alle dagar i praksis er gjennomført.
- Sluttvurderinga skal beskriva kva studenten har vist gjennom skriftleg og munnleg arbeid i løpet av praksisperioden for å oppnå læringsutbytteskildringane for inneverande praksisperiode.
- Sluttvurderinga skal gi ei tydeleg skildring for kva studenten må arbeida vidare med til neste praksisperiode.
- Hovudsakene til sluttvurderinga blir gjennomgåtte munnleg i siste rettleiing saman med student og studenten får beskjed om bestått/ikkje bestått.
- Studenten må levera sluttvurdering frå førre praksisperiode til ny praksislærar ved oppstart av neste praksisperiode på haustsemesteret. Studenten leverer sluttvurdering frå førre praksisperiode i Canvas før praksisperioden startar.
- Dersom praksislærar vurderer praksisen til studenten til ikkje bestått skal praksisleiar kontaktast før sluttvurderinga blir levert til studenten.
Nord universitet arbeider kontinuerleg med å heva kvaliteten i praksisopplæringa. Evaluering av praksis inngår som ein del av Nord universitets kvalitetssikringssystem. Evaluering er eit utgangspunkt for å styrkja samarbeidet mellom Nord universitet og praksisfeltet.
Praksisleiar er ansvarleg for at det blir halde evalueringsmøte med praksislærarar og studentar haust og vår., og dessutan sender ut evalueringsskjema i Canvas etter kvar praksisperiode. Samarbeidsmøte mellom Nord universitet og praksisfelt er ein viktig møtearena der universitetet og praksisfeltet kan samarbeida om innhald og gjennomføring av praksis i barnehagelærarutdanninga. Praksiskoordinator kallar inn til evalueringsmøte, møtedatoar finn du nedst på denne nettsida.
Praksisperioden må vera bestått før studenten kan gå vidare til neste praksisperiode. Ved ikkje bestått praksis, vil studenten ha eitt forsøk til for å få praksis bestått.
Studentane kan berre klaga på vurdering av praksis ved formelle feil. Dette blir regulert av forskrift om studiar og eksamen ved Nord universitet § 11.2 (3).
Studentar som ikkje består praksis kan ta kontakt med fagleg leiar for praksis.Ved andre gongs forsøk
Ved andre gongs forsøk kan universitetet gi praksislærar ved ny praksisstad opplysningar om at studenten tidlegare ikkje har fått bestått i praksis og årsaka til dette, jf. Forvaltningslovens §§ 13b (2) og 13b (5).
Dersom praksis blir vurdert til ikkje bestått også ved andre gongs forsøk, skal studieretten inndragast.
