Fagdag: Unge uten fotfeste i en urolig verden. Unge, radikalisering og veien inn i kriminelle nettverk

Program:

Konferansen er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Nord universitet, Den norske kirke ved Sør-Hålogaland bispedømmeråd, Batteriet Nord-Norge, Studentinord og Voksne for barn - Salten lokallag.

Deltakelse fysisk eller digitalt

Problemer med påmeldingen, ring Odd på tlf. 75 50 11 00

Ingen kursavgift

Om temaet

I Politiets sikkerhetstjenestes nasjonale trusselvurdering for 2026, beskrives en bekymringsfull utvikling der stadig flere barn og unge radikaliseres, særlig gjennom digitale plattformer.

PST peker på hvordan ekstremistiske miljøer i økende grad retter seg mot yngre målgrupper, og hvordan ekstremisme, konspirasjonstenkning og normalisering av vold ofte glir over i – eller kombineres med – kriminalitet.

Trusselbildet er fragmentert, digitalt og vanskeligere å oppdage enn tidligere. Radialisering – enten den leder til ekstremisme eller kriminalitet – er som regel en gradvis prosess.

Den utvikler seg over tid, gjennom erfaringer med utenforskap, manglende mestring og institusjoner som oppleves som lite relevante eller urettferdige.

Når unge mister troen på at skole, myndigheter og voksne faktisk representerer dem, svekkes også lojaliteten til samfunnets normer. I dette rommet får både ekstremistiske miljøer og kriminelle nettverk fotfeste.

Begge tilbyr tydelige forklaringer på hvorfor livet oppleves urettferdig, og peker ut skyldige motparter – «systemet», staten, eliten eller majoritetssamfunnet. De tilbyr også noe mange unge savner: identitet, anerkjennelse, mening og fellesskap.

Radikalisering handler derfor ikke bare om hva man tror på, men om et behov for å bli hørt og sett, og om et grunnleggende tillitsbrudd mellom unge og samfunnet rundt dem. Digitale plattformer forsterker utviklingen.

Ekstreme budskap og kriminalitet presenteres ofte side om side på nettet, i forenklede framstillinger der vold og grenseoverskridende handlinger normaliseres og glorifiseres.

Grensen mellom ideologisk motivert handling og instrumentell kriminalitet viskes ut, og unge kan bevege seg mellom miljøer der ekstremistiske holdninger, konspirasjonstenkning og kriminalitet eksisterer parallelt, forent i et «oss mot dem»-perspektiv og en opplevelse av at samfunnets spilleregler ikke gjelder dem.

Når unge utfører vold eller kriminalitet på oppdrag for anonyme aktører («Violence as a service»), ser vi en tydelig moralsk forskyvning. Mangel på tillit er her en sentral risikofaktor.

Ungdom som over tid har erfart ustabil voksenkontakt, svake skoleløp og lite sammenhengende hjelp, utvikler ofte lav forventning om at samfunnet vil dem vel. Når tilliten forsvinner, mister også forebyggende budskap sin kraft.

Skal vi lykkes med å forebygge både ekstremisme og kriminalitet blant unge, må tillit forstås som et grunnleggende sikkerhetsspørsmål. Kontrollerende tiltak og straff er nødvendige, men utilstrekkelige alene.

Det avgjørende er om unge opplever samfunnet som rettferdig, forutsigbart og verdt å være lojale mot. Radikalisering – avhengig av form – blomstrer der tilliten bryter sammen.

Å gjenoppbygge og opprettholde tilliten er derfor en forutsetning for et trygt samfunn. Tillit er beredskap. #hverhandlingteller