Disputas: Stine Marlen Henriksen

Om kandidaten:

Stine Marlen Henriksen er utdannet ved NTNU, med bachelorgrad i vernepleie og bachelor- og mastergrad i sosialantropologi. Hennes forskningsinteresser er helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, herunder særlig bruk av makt og tvang, boform og fysiske omgivelser (sosiomaterialitet).

​​​​Tittel på avhandlingen:

Forståelse, makt og materialitet. En etnografisk studie av hvordan forståelsen av personer med utviklingshemming får betydning for ansattes utøvelse av makt ved ett norsk bofellesskap

Tittel på prøveforelesningen:

Gjør en teoretisk analyse av å benytte egen kropp som maktmiddel innenfor en naturlig og en sosial forståelse av beboere i omsorgsboliger.

​Tid for prøveforelesning: 10:15 – 11:15
Tid for disputas: 12:15 – 15:30
Sted: Storsalen, Levanger og digitalt
Disputasleder: Prodekan Anne Wally Falch Ryan, Nord universitet

​Bedømmelseskomité: 

• Professor Elisabeth Olin, Universitetet i Gøteborg (opponent) 
• Lektor (ph.d.) Lennart Sauer, Umeå universitet (opponent) 
• Professor Hanne Thommesen, Nord universitet (internt medlem og koordinator)

Veiledere: 

• ​Hovedveileder: Professor Johans T. Sandvin, Nord universitet   
• Medveileder: Professor Jan Tøssebro, NTNU

​Om avhandlingen:

Historien til personer med utviklingshemming gjennomsyres av eksempler på hvordan skiftende forståelser av dem har ledet til nye og «bedre» former for «behandling». I Norge fant det siste, store skiftet sted på 90-tallet, hvor et medisinsk perspektiv ble søkt erstattet av et relasjonelt perspektiv. Fra et interaksjonistisk og sosio-materialis​​tisk perspektiv utforsker denne studien ansattes forståelse av to eldre menn diagnostisert med utviklingshemming ved ett lite, norsk bofellesskap, og hvordan deres forståelse får betydning for bruk av makt overfor de to beboerne. Data er primært generert gjennom deltagende observasjon, supplert av intervjuer med ansatte og nærlesing av tvangsvedtak, og et gjenbesøk et år senere.

Studien finner at ansattes forståelse av personer med utviklingshemming er av avgjørende betydning for hvordan makt utøves. En dominerende naturlig forståelse – hvor beboerne forstås på tilnærmet samme måte som objekter – fører til hyppig og kontinuerlig bruk av de mer inngripende maktformene, som for eksempel fysisk maktbruk, overvåkning og innlåsing i egen leilighet. En dominerende sosial forståelse – hvor beboerne forstås som sosiale aktører – fremstår derimot som en forutsetning for utøvelsen av mindre inngripende former for makt (som ikke går imot beboernes selvbestemmelse), som for eksempel praksisen å la seg styre og inviterende praksis (jf. Owren & Linde, 2011). Videre finner studien at bofellesskapet som arena for maktbruken har betydning for forståelsen av beboerne, og derfor også for bruken av makt.

Ansattes manipulasjon av forståelsen av beboerne skjer i hovedsak gjennom den konstruerte kategorien «form». Den gjør ansatte handlingsdyktige i det den løser utfordringer knyttet til interaksjon og kommunikasjon med beboerne, og til strukturelle betingelser for omsorgsarbeidet. Samtidig leder bruken av «form» til en systematisk vedlikeholdt klientgjørelse av beboerne i det den 1) stabiliserer en problemidentitet som «utviklingshemmet», gjenkjennbar fra institusjonsomsorgen, og 2) vedlikeholder strukturelle betingelser som gjør det vanskelig, og til tider umulig, for ansatte å innta en sosial forståelse av beboerne.​