Disputas: Mads Henrik Skauge Antonsen

Om kandidaten:

Mads Henrik Skauge Antonsen er utdannet ved NTNU, med bachelorgrad i samfunns- og idrettsvitenskap, mastergrad i idrettsvitenskap, årsstudium i sosiologi og praktisk-pedagogisk utdanning. 

Hans forskningsinteresser er idrettssosiologi i stort (særlig ungdomsidrett, treningssenter, fotballkultur, livsstilsidrett og idrettspublikum) og sivilsamfunn (sosial ulikhet, individualisering og sosial kapital, og sammenhengen mellom dem).

​Tittel på avhandlingen:

Non-levelled playing fields and the rise of fitness. Social inequality in late modern youth sport in Norway

Tittel på prøveforelesningen:

Kunnskapen om ungdommers deltakelse i foreningsidrett og utøvelse av fitness-aktiviteter: refleksjoner over kunnskapsstatus, utviklingspotensial og framtidsscenarier​

​Tid for prøveforelesning: 10:15 – 11:15
Tid for disputas: 12:15 – 15:30
Sted: Bodø, A2 Stein Rokkan og digitalt
Disputasleder: Prodekan Cecilie Høj Anvik, Nord universitet

• >> Følg prøveforelesningen og disputasen digitalt (streamingen starter kl. 10:15)

​Bedømmelseskomité: 

• Professor Josef Fahlén fra Universitetet i Umeå (førsteopponent) 
• Førsteamanuensis Karsten Elmose-Østerlund fra Syddansk Universitet (andreopponent) 
• Førsteamanuensis Annelin Seppola fra Nord Universitet 

Veiledere: 

• ​Hovedveileder: Førsteamanuensis Anne Tjønndal, Nord universitet   
• Medveileder: Førsteamanuensis Arve Hjelseth, NTNU

​Om avhandlingen (engelsk): 

This dissertation is about social inequality in organised youth sport participation and the rise of fitness gyms. The inequality dimensions analysed are gender, social class and ethnicity. Data is The Norwegian Youth Survey/Young in Norway (Ungdata) 2010–2019, a national representative survey with respondents 13–18 years and approximately 87,000 participants each year from 2017¬–2019. Logistic regression is applied. The aim is to contribute to the understanding of inequality in sport and fitness participation. The eclectic framework light-shedding inequality includes habitus (Bourdieu), the reflexive self (Giddens) and social capital for education, including the school–sport balance as a zero-sum game (Coleman). The findings first indicate a lack of consensus and need for theorising inequality in youth sport (Paper 1). Second, there are gendered differences in sport motives, and these differences seem to contribute to the gendered differences in sport and fitness (Paper 2). Third, there are greater class differences in sport than fitness, and a link between previous sport participation and present fitness involvement (Paper 3). Fourth, there are opposite effects regarding academic achievements (school grades) for sport dropout among minority and majority youth (Paper 4). I suggest that inequality in youth sport can be interpreted as group differences (boys versus girls, various social classes and ethnic minority youth versus ethnic majority youth) in motivations, fitting differently to the distinct cultures of club sport and commercial fitness.