Disputas: Kathinka Fossum Evertsen

Om kandidaten:

Kathinka Fossum Evertsen har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og en mastergrad i menneskerettigheter og humanitært arbeid fra Paris School of International Affairs (PSIA) ved SciencesPo i Paris. I sitt arbeid er hun opptatt av kunnskapsproduksjon og makt i spørsmål om klimaendringer, kjønn, migrasjon og bistand.

Tittel på avhandlingen:​

Negotiating gender in climate change adaption

Tittel på prøveforelesningen:

The role of experts and expert regimes in reproducing the status quo and/or promoting climate justice

Tid for prøveforelesning: 10:15 – 11:15
Tid for disputas: 12​​:15 – 16:00
Språk: Prøveforelesningen og disputasen vil foregå på engelsk
Sted: Bodø, A2 Stein Rokkan
Disputasleder: Prodekan Cecilie Høj Anvik, Nord universitet​

​Bedømmelseskomité: 

• Professor Seema Arora-Jonsson, Lantbruksuniversitetet (førsteopponent)
• Professor Göran Sundqvist, Universitetet i Göteborg (andreopponent)
• Professor Olof Andreas Stjernström, Nord universitet

​Veiledere: 

• ​Hovedveileder: Professor Anne-Jorunn Berg, Nord universitet
• Medveileder: Førsteamanuensis Kenneth Bo Nielsen, Universitet i Oslo​​

Sammendrag:

Som respons på konsekvenser av klimaendringene, er en prosess er underveis med å definere hva klimatilpasning er. I denne defineringsprosessen blir eksperter mobilisert, og ny kunnskap produsert. I denne studien spør jeg hvordan ideer om kjønn interagerer med denne prosessen. Bangladesh, landet som denne studien tar utgangpunkt i, er ofte å finne øverst på lister over land som er mest sårbare i møte med klimaendringene. Derfor blir mange klimatilpasningsprosjekter nå igangsatt her. Studien baserer seg på etnografisk feltarbeid blant eksperter i hovedstaden Dhaka samt i kystdistriktet Barguna, hvor et klimatilpasningsprosjekt er underveis. Jeg tar inspirasjon fra Foucaults ideer om makt, kunnskapsproduksjon og styring, samt konsepter fra postkolonial og feministisk litteratur som setter søkelys på hvordan underliggende antagelser informerer kunnskap så vel som uvitenhet, og videre former klimatilpasningsprosjekter. Jeg bringer disse teoretiske bidragene sammen under en paraply av feministisk politisk økologi, som forstår både folks sårbarhet for klimaendringer og klimatilpasning som resultat av politiske prosesser, til tross for at dette er temaer som ofte beskrives i apolitiske ordlag. I samtalene mine fra Bangladesh reduseres ofte kjønn til å bety kvinne. Dermed blir kunnskapen som produseres om kvinner sentral i denne studien.  Jeg viser at kvinner blir konstruert som risikosubjekter. Både ved å være i fare, og dermed som mottakere av klimatilpasning, men også som subjekter forventet å kunne tilpasse seg. Definisjoner av klimatilpasning påvirker hvilke ideer om kvinner som bringes inn i dette arbeidet, samtidig som kjønnede representasjoner av kvinner bidrar til å forme klimatilpasningen.